Nå drar bonden hjem!

"Nå drar bønda hjem"!!! Alle som har vært på fotballkamp kjenner trolig frasen. Lett omskrevet til stortingsvalget kan vi si "nå drar bonden hjem"! En viss sauebonde fra Ulvik gir seg med politikk etter et elendig valg for Venstre og etter at det ble klart at Lars Sponheim heller ikke greide å bli gjenvalgt til Stortinget. Det manglet ikke på klapp på skulderen fra politikerkollegaer dagen derpå, mange har gitt uttrykk for at de beklager at Sponheim gir seg. Den beklagelsen deler ikke jeg. Lars Sponheim vil ikke bli savnet i norsk politikk. Han vil bli husket som klovnen som klønet det til på borgerlig side, og som drev valgkamp på at han skulle blokkere for enhver innflytelse for det største ikke-sosialistiske partiet. Fyren var sågar ute med garantier mot at Frp skulle få makt. Det er en viss logikk og en viss rettferdighet i at velgerne straffet Sponheim og Venstre for dette. Venstre var nemlig mest opptatt av å smelle flest mulig dører i trynet på Frp, uten å åpne noen andre. Med det fremsto partiet som irrelevant i mine øyne - og helt sikkert også i mange andres. Så lenge Venstre ikke åpnet for dialog med de rødgrønne, endte de opp som et symbolparti uten mulighet til reell innflytelse. Venstre lekket kraftig til Høyre, og også noe til Arbeiderpartiet.
Valget ga en solid høyredreining, da både Høyre og Frp kom styrket ut. Det såkalte sentrumsalternativet er dødt i lang tid fremover, dødskrampene begynte allerede da bønda i Senterpartiet valgte sosialistsiden foran forrige valg. Det er interessant å legge merke til at Høyre flagget vilje til å regjere sammen med Frp, og ble valgets vinner på det. Jeg synes det er bra at vi nå ser ut til å få en polarisering i norsk politikk, der småpartiene er helt marginalisert. Hovedskillet går mellom Frp/Høyre og de øvrige partiene, og det synes jeg er bra. Det er forskjeller i politikken, og det er fint at de blir synliggjort. Velgernes dom over Lars Sponheim ble hard. Jeg tror historiens dom også vil være det. En lite ærefull sorti.